Tariff og konfliktordbok
ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN
Arbeidstvistloven gjelder for privat sektor, kommunesektoren og Spekterområdet, og
Tjenestetvistloven for statlig sektor. Lovene pålegger partene å forsøke mekling før de
setter i verk en eventuell streik, og inneholder prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring
av meklingen. Les mer om lovverket her: Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven
FREDSPLIKT
Det er ikke tillat å streike i den perioden en tariffavtale gjelder (tariffperioden) for å
oppnå endringer i tariffavtalen – dette i henhold til hovedavtalene og arbeidstvistloven.
Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner:
- I forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt
- I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt
KONFLIKTBEREDSKAP
Konfliktberedskap/streikeberedskap gjennomføres i forkant av et hvert tariffoppgjør.
Det er det sentrale konfliktberedskapsutvalget som legger frem forslag for forhandlingsutvalget, og forhandlingsutvalget som vedtar endelig streikeuttak. Lokale streikekomiteer opprettes ved hvert uttakssted, og det er de som har det praktiske arbeidet med navnelister og avvikling av en eventuell streik ved det enkelte uttakssted/virksomhet.
LOCKOUT
Arbeidsgiversgivers kampmiddel og består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen.
Samme regler gjelder for varsling og iverksetting av lockout som ved streik.
MEKLING
Dersom partene ikke greier å oppnå enighet i forhandlingene om oppretting eller revisjon av tariffavtale, kan de gå til streik/lockout for å søke å få gjennomslag for sine krav – men ikke før mekling er forsøkt. Dette reguleres av tjenestetvistloven (stat) og arbeidstvistloven (øvrige sektorer).
MEKLINGSFORSLAG/SKISSE
I sluttfasen av en mekling legger mekleren frem en skisse til løsning dersom hun/han mener avstanden mellom partene er liten nok til at det er grunnlag for dette. Vanligvis krever mekleren at partene sier ja eller nei til den fremlagte skissen. Partene kan velge å akseptere skissen, enten på stedet eller etter uravstemming i organisasjonen, eller vrake skissen og dermed går til streik.
PERMITTERING
Ved streik eller lockout kan de ansatte i virksomheten som ikke er i konflikt bli permittert. Dette kan skje både der SAN selv er i streik, eller der kun andre hovedsammenslutninger streiker. Normalt må permittering varsles 14 dager før den kan iverksettes, og arbeidsgiver kan varsle betinget permitteringsvarsel idet organisasjonene varsler plassoppsigelse.
PLASSOPPSIGELSE
Plassoppsigelse er et varsel om at SAN kan gå til streik dersom mekling ikke lykkes. Plassoppsigelsen må leveres motparten senest 14 dager før en streik kan iverksettes. Det er ikke uvanlig at en organisasjon sier opp plassene for alle medlemmene i det aktuelle tariffområdet. På et senere stadium i meklingen må det leveres varsel om iverksettelse av konflikt (plassfratredelse). Dette forutsetter at det er levert plassoppsigelse på den aktuelle virksomhet.
PLASSFRATREDELSE
Plassfratredelse er det siste skrittet i den formelle prosedyren man må gjennom før en lovlig tariffstreik kan iverksettes og et varsel om iverksetting av streik. Plassfratredelsen overleveres arbeidsgiver senest fire dager før en eventuell streik innledes, og den inneholder en detaljert oversikt (navneliste) over hvilke medlemmer som vil bli tatt ut i streik fra starten av en streik. Dersom streik må organisasjonene levere ytterligere plassfratredelser underveis i streiken dersom man ønsker å trappe opp og ta ut ytterligere medlemmer. Ved overlevering av plassfratredelse vil SAN (ved det sentrale konfliktberedskapsutvalget) varsle og følge opp de medlemmer det er levert plassfratredelse på. De aktuelle medlemmene vil også få tett oppfølging fra sin lokale streikekomité.
RIKSMEKLER
Riksmeklingsinstituttet er samfunnets mekaniske for å forhindre at partenes uenighet i et tariffoppgjør ender i streik.
Les mer om Riksmeklingsinstituttet på deres nettsider: http://www.riksmekleren.no/
STREIK (KONFLIKT)
Streik er arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennomslag for sine krav. Det skilles mellom to typer streik i Norge; tariffstreik og politisk streik.
Tariffstreik: Streik gjennomføres enten for å få gjennomslag i forbindelse med revisjon
av en tariffavtale eller for å få gjennomslag for sine krav i forbindelse med revisjon av en
tariffavtale. Det er kun i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres.
Normal prosedyre ved en tariffstreik:
- Gammel tariffavtale sies opp (både ved hovedoppgjør og mellomoppgjør), normalt med tre måneders varsel
- Dersom forhandlingene ikke fører frem går forhandlingene til tvungen mekling
- Man må levere streikevarsel; plassoppsigelse senest innen 14 dager før, og plassfratredelse senest innen fire dager før en konflikt/streik kan iverksettes.
Politisk streik: Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt – også i tariffperioden (fredstid) når tariffstreik er forbudt. Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.
STREIKEBRYTERI
For den som er i streik: Det er fra streikens begynnelse ikke adgang til å utføre de arbeidsoppgaver en normalt skulle utført – dette gjelder også arbeid en har mulighet til å utføre via mobiltelefon eller bærbar pc. Det er heller ikke adgang for andre arbeidstakere til å utføre det arbeidet til en som er i streik. Dette kalles streikebryteri.
For den som ikke er i streik: Oppsatte arbeidsplaner skal følges, og det er ikke anledning til å endre på arbeidsplaner etter at en eller flere organisasjoner har levert plassfratredelse. Under en streik kan ikke ikke-streikende pålegges andres arbeidsoppgaver slik det er vanlig å gjøre ved sykdom eller annet fravær. Dersom dette skjer er det streikebryteri.
STREIKEBIDRAG
Ved en streik suspenderes arbeidsforholdet til den enkelte streikende, og den streikende har derfor ikke krav på ordinær lønn fra sin arbeidsgiver. Streikebidrag er det den streikende får istedenfor normal lønn, og dette utbetales av organisasjonene.
Streikebidraget er tilnærmet lik den enkeltes nettolønn
TVUNGEN LØNNSNEMND
Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen konflikt/streik.
Bruk av tvungen lønnsnemnd krever et eget lovvedtak i Stortinget ved hvert enkelt tilfelle.
Ved tvungen lønnsnemnd overlates saken til Rikslønnsnemnda.