SANs konfliktberedskap

INFORMASJON OG VEILEDNING I KONFLIKTBEREDSKAP


1. GENERELT OM KONFLIKTER


1.1 LOV- OG AVTALEVERK
1.2 SAKSGANG
1.3 NOEN PRINSIPPER.


2. SENTRAL ORGANISERING


2.1 HVILKE GRUPPER/AVDELINGER SKAL TAS UT I STREIK?
2.2 OVERSIKT OVER MEDLEMMER TILSTEDE PÅ ET EVENTUELT STREIKETIDSPUNKT
2.3 STREIKEKOMITÉ, ARBEID UNDER FORBEREDELSENE
2.4 KONTORPLASS FOR STREIKEKOMITÉEN UNDER EN EVENTUELL STREIK
2.5 RAPPORTERING
2.6 INFORMASJON
2.7 FORBEREDELSER I FORHOLD TIL MEDIA


3. UNDER KONFLIKTEN
3.1 STREIKEKOMITÉENS ARBEID
Streikekomitéen skal stå i kontakt med:
Streikekomitéens oppgaver:
3.2 STREIKEVAKTENES ARBEID
Streikevaktenes arbeidsoppgaver:
3.3 HVA SKAL DE STREIKENDE GJØRE – MEDLEMMER I STREIK – KONSEKVENSER FOR DET ENKELT MEDLEM
3.4 HVA SKAL DE SOM IKKE STREIKER GJØRE
3.5 HVA KAN ARBEIDSGIVER UTFØRE AV ARBEID
3.6 FORHOLDET TIL ANDRE ORGANISASJONER
3.7 FORHOLDET TIL UORGANISERTE
3.8 KONTAKT MED ARBEIDSGIVER
3.9 UNNTAK FRA STREIK
3.10 DISPENSASJONSSØKNADER
3.11 PERMITTERING
3.12 FERIEAVVIKLING
3.13 LØNN, PENSJON OG FORSIKRING
3.14 PERMISJONER
3.15 TJENESTEREISER
3.16 INFORMASJON


Informasjon til de streikende
4. ETTER STREIKEN
4.1 AVSLUTNING
4.2 STREIKEBIDRAG
4.3 OPPSUMMERING OG RAPPORTERING
Forberedelsesfasen
4.4 EVALUERING

1. Generelt om konflikter


1.1 Lov- og avtaleverk


Reglene vedrørende konflikt finnes i Arbeidstvistloven, Hovedavtalen mellom SAN og Spekter samt overenskomstens del A.

 

Arbeidstvistloven og overenskomstene sikrer arbeidsfred når det gjelder interessetvister i tariffperioden. Interessetvister oppstår ved opprettelse eller revisjon av overenskomstene og innebærer uenighet mellom partene om hva som skal bli resultatet av forhandlingene.

 

Tariffperioden er den tiden overenskomsten gjelder for, vanligvis 2 år. I denne perioden gjelder fredsplikt. Dette betyr at partene må avstå fra kampmidlene streik og lockout i denne perioden.
Også annen “arbeidskamp” er omfattet av fredsplikten, dette kan blant annet være gå-sakte aksjoner, overtidsnekt, nedleggelse av visse oppgaver m.v. Eventuelle kampmidler kan imidlertid også brukes mellom hovedoppgjørene, det vil si i mellomårsoppgjøret, i overenskomstområdet Spekter.


Sympatiaksjoner og politiske aksjoner faller imidlertid utenfor arbeidskampbegrepet og dermed også fredspliktsperioden.

 

I hovedsak er disse aksjonene lovlige fordi de ikke tar sikte på å endre arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Hovedformålet med en politisk aksjon må være politisk markering eller utøvelse av ytringsfrihet. Vi viser til hovedavtalen § 11 når det gjelder sympatiaksjoner.


Når det gjelder rettstvister, uenighet om fortolkningen av eksisterende tariffavtaler, så er det ikke anledning til å bruke arbeidskamp. Her gjelder hovedavtalen § 13, (jf også § 33) og i siste omgang er det eventuelt arbeidsretten som gir løsning på uenigheten, hovedavtalen § 14.


Partene i tariffoppgjør har spilleregler i arbeidstvistloven og hovedavtalen for hvordan lovlig arbeidskamp kan brukes for å presse gjennom krav i interessetvister.


Følgende forutsetninger må være oppfylt før arbeidskamp kan iverksettes:

  • overenskomsten må være sagt opp
  • oppsigelsesfristen for avtalen må være utløpt
  • plassoppsigelse (og plassfratredelse) må være varslet
  • mekling gjennomført

Lockout er arbeidsgivers kampmiddel, og innebærer utestenging av arbeidstakerne fra arbeidsplassen. Formålet er det samme som ved streik, men sett fra arbeidsgivers synspunkt. Ved lockout settes økonomisk press på arbeidstakerne for å få disse til å gjenoppta forhandlingene og inngå ny tariffavtale eller framtvinge tvungen lønnsnemnd.

 

Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister gir partene i fellesskap rett til å bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda dersom mekling ikke fører fram (frivillig lønnsnemnd).

 

Tvungen lønnsnemnd kan bli resultatet dersom partene ikke kommer til enighet i forhandlinger eller frivillig bringer saken inn for Rikslønnsnemnda, og dersom konflikten (streiken) innebærer at store samfunnsinteresser står på spill. Tvungen lønnsnemnd må vedtas i lovs form for hver enkelt konflikt og innebærer at myndighetene uavhengig av partene beslutter at tvisten skal behandles og avgjøres av Rikslønnsnemnda.


En avgjørelse i Rikslønnsnemnda har både ved frivillig og tvungen lønnsnemnd virkning som tariffavtale.


1.2 Saksgang


Arbeidstvistloven og hovedavtalens kapittel II har regler om formkrav og frister som må overholdes før arbeidskamp kan iverksettes. I korte trekk er prosedyren som følger:


Dersom partene ikke kommer til enighet, blir det brudd i forhandlingene mellom Spekter og SAN. Da vil SAN foreta plassoppsigelse for sine medlemmer (frist: minst 14 dager før arbeidskamp.) Samtidig sendes melding til Riksmeklingsmannen. Riksmeklingsmannen kan innen 2 dager nedlegge forbud mot arbeidsstans så lenge mekling pågår. Dette gjøres dersom konflikten antas å skade allmenne interesser.


Riksmeklingsmannen innkaller til mekling og forsøker å få partene til å bli enige om ny tariffavtale. 10 dager etter at forbud mot arbeidsstans ble nedlagt, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet.


4 dager etter krav om avsluttet mekling, kan streik inntre dersom plassene er sagt opp. Hvilke arbeidstakere som skal tas ut må presenteres minst fire dager før plassfratredelsen (hovedavtalen
§ 9).


Eventuell utvidelse av konflikten med flere plassfratredelser (innenfor plassoppsigelsens omfang) skal også varsles med 4 dagers frist. Ved utvidelse av plassoppsigelsen (omfanget) må dette varsles med minst 14 dagers frist (hovedavtalen § 9).


Dersom et meklingsforslag forkastes etter uravstemning, kan plassfratredelse iverksettes med 4 dagers varsel, med mindre partene blir enige om noe annet. Varselet kan gis før svarfristens utløp

 

Vanligvis vil det gå minst 16 dager (2+10+4) dager fra melding om brudd i forhandlingene til iverksatt arbeidskamp. Fristene går normalt ut kl. 24.00 på utløpsdagen. Det er likevel SAN, ved varsel om streik, som bestemmer tidspunkt for ikrafttredelse av en eventuell streik.

Dersom en arbeidsstans avsluttes som følge av et meklingsforslag eller et forhandlingsresultat, kan ny plassoppsigelse og plassfratredelse gis med 4 dagers varsel dersom forslaget eller resultatet forkastes. Slikt varsel kan gis før svarfristens utløp.


1.3 Noen prinsipper.


Det er SANs Råd som treffer beslutning om plassoppsigelse.
Dette er å betrakte som et pålegg. Avhengig av den enkelte organisasjons interne regler kan man ekskludere medlemmer som ikke retter seg etter slikt pålegg.
Når det gjelder utmelding under streik, se kapittel 3.3.


2. Sentral organisering


SANs Råd vil normalt opprette et eget konfliktutvalg ved hvert tariffoppgjør som har til oppgave
å lede og gjennomføre konflikten på SANs vegne.


2.1 Hvilke grupper/avdelinger skal tas ut i streik?


Det er SANs Råd som i forbindelse med hvert enkelt tariffoppgjør, fatter vedtak om hvilke grupper som skal omfattes av en streik.


Lokalt vil man med bakgrunn i dette vurdere hvilke grupper/personer som skal tas ut i en eventuell konflikt. En viktig målsetting i forbindelse med streik er i størst mulig grad å skjerme 3. person. Konflikten skal altså ramme arbeidsgiver og ikke kundene. Å oppfylle denne ideelle målsetting 100 % vil alltid være problematisk.


Medlemmer som på et eventuelt streiketidspunkt er i ferie, permisjon eller tilsvarende tas ikke ut i streik. Organisasjonenes sentrale ledd må ha øyeblikkelig melding om evt. permisjoner/ferie for å unnta slike personer fra listene.


2.2 Oversikt over medlemmer tilstede på et eventuelt streiketidspunkt


Tariffoppgjørene finner i hovedsak sted på våren. Noen ganger vil streik finne sted på et tidspunkt av året da ferieavvikling pågår. Ferieloven slår i § 6 fast at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt særlige grunner ikke er til hinder for dette. Denne bestemmelsen gir mulighet for å ha oversikt over de medlemmer som skal avvikle ferie minimum 2 måneder i forkant av ferien.

 

Skaff derfor oversikt over medlemmenes ferieavvikling. Gjør det samme også for eventuelle permisjoner som gis for dette tidsrommet. Før streik iverksettes må medlemslistene i den enkelte lokalgruppe gjennomgås fordi disse vil danne grunnlaget for selve plassoppsigelsen og for utbetaling av streikebidrag.

 

2.3 Streikekomité, arbeid under forberedelsene


Forberedelsene til en eventuell konflikt er tidkrevende. Det vil derfor være nødvendig å fordele arbeidet på flere personer. Lokale tillitsvalgte utgjør den lokale streikekomité, ved behov eventuelt supplert med medlemmer. For å fungere effektivt må streikekomitéens medlemmer tas ut i streik.
Streikekomitéen velger en leder som skal kunne kontaktes av SAN og av arbeidsgiver.


2.4 Kontorplass for streikekomitéen under en eventuell streik


Arbeidsgiver har rett til å stenge de streikende ute fra arbeidsplassen. Streikekomitéen må være forberedt på at arbeidsgiver kan benytte denne retten. Det påpekes dessuten muligheten av å inngå avtale med arbeidsgiverne når det gjelder håndtering av forholdet. Komiteen kan alternativt i forkant ha ordnet med alternativ kontorplass. Steder som kan benyttes til streikekontor er eksempelvis lokale avdelingskontorer for den enkelte organisasjon.
Kontortelefonen blir lett overbelastet under en eventuell konflikt. Mobiltelefon og E-post er derfor helt nødvendige hjelpemidler i en slik situasjon.

 

Streikekomitéen må kunne nås døgnet rundt!


2.5 Rapportering


For å kunne foreta vurderinger til ulike tidspunkt er SAN eller de som har fått delegert dette ansvar, helt avhengig av rapporter fra de lokale leddene. Som oftest er det konkrete problemstillinger det ønskes rapportering i forhold til. Oversend rapporter som er så fyldige som mulig, og samtidig ikke lenger enn nødvendig. Dersom det er laget skjema, som rapportene skal sendes inn på, skal disse benyttes.


2.6 Informasjon


På et tidspunkt vil det også være nødvendig å tenke på informasjon. Bruk gjerne skriftlig materiell som foreligger om grunnlaget for konflikten, hvilke krav organisasjonen har fremmet osv. Det vil også bli utviklet informasjon fra SAN.


2.7 Forberedelser i forhold til media


Det er viktig at en i forberedelsesfasen definerer hva journalister kan være interessert i under en streik, og sørge for at all dokumentasjon er holdbar.

 

Sørg derfor for å ha talspersoner som kan være tilgjengelige døgnet rundt. Disse må være godt kjent med hovedbudskapet og kunne forklare hvorfor SAN er i streik, hva kravene innebærer og hvilke konsekvenser de har lokalt. De som skal stå fram i media for å illustrere krav bl.a. ved å synliggjøre de streikendes arbeidsoppgaver, funksjon og ansvar, må være godt informert på forhånd.

 

Det er nyttig at streikekomitéen, før streik igangsettes, skaffer seg oversikt over tidspunkt for nyhetssendinger på ulike radio- og TV- kanaler.

 

Diskuter hovedbudskapet som kommer fra SAN, og sørg for at flest mulig får informasjon om vinkling av budskapet.

 


3.1 Streikekomitéens arbeid


Det er den lokale streikekomité som er ansvarlig for administrasjon og gjennomføringen av
streiken etter direktiver fra SAN.


Streik skal ikke under noen omstendighet igangsettes eller opptrappes før det er gitt beskjed fra
SAN.


En av hovedoppgavene for den lokale streikekomitéen er å vedlikeholde motivasjonen og kampviljen hos medlemmene. Informasjon om bakgrunnen og utviklingen av streiken er derfor viktig.


Streikekomitéen skal stå i kontakt med:

  • SAN
  • berørte organisasjoners sentrale ledd
  • administrasjonen ved arbeidsstedet
  • de medlemmer som er berørt av streiken (både de som streiker og de som må arbeide i streikerammede virksomheter).

Streikekomitéens oppgaver:

  • Administrere streiken lokalt.
  • Utarbeide navneliste over alle medlemmer som tas ut i streik.
  • Vurdere hvordan den igangsatte streiken fungerer, og rapportere til SAN.
  • Henvise eventuelle dispensasjonssøknader direkte til Spekter (se pkt. 3.10).
  • Organisere streikevakter.
  • Informere alle medlemmer om situasjonen. De streikende møter til en fast tid hver dag.
  • Føre streikebidragslister og oversende disse til SANs sekretariat.
  • Sørge for at streikekomitéen kan kontaktes døgnet rundt av SAN.
  • Sørge for at noen alltid er tilgjengelige for lokale medier.

 

3.2 Streikevaktenes arbeid


Antall streikevakter vurderes lokalt ut fra forventet omfang av streiken.
Streikevaktenes arbeidsoppgaver:

  •  Sørge for at medlemmer som er tatt ut i streik ikke utfører arbeid for arbeidsgiver.
  •  Sørge for at medlemmer som ikke er i streik, får adgang til arbeidsstedet.
  •  Forhindre at arbeidsgiver utvider bemanningen på de enkelte streikesteder eller foretar en utvidelse av arbeidsoppgavene til de som ikke streiker.
  •  Forhindre streikebryteri, dvs. sørge for at de som ikke er i streik ikke overtar de streikendes arbeidsoppgaver.

Arbeidsgiver har anledning til å nekte streikevakter adgang til arbeidsplassen. Det er imidlertid mange steder ingen tradisjon på å utelukke streikevakter fra arbeidsplassen.

 

Streikevaktene skal naturligvis ikke gripe fysisk inn dersom streikerammet arbeid utføres. I fall det skjer, må streikevaktene kontakte streikekomitéen, som på sin side må ta dette opp med arbeidsgiverrepresentanten.


Streikevaktene må til enhver tid stå i nær kontakt med den lokale streikekomitéen.

 

3.3 Hva skal de streikende gjøre – medlemmer i streik – konsekvenser for det enkelt medlem


Formelt sett blir arbeidsforholdet for den som tas ut i streik endret. Den streikende er midlertidig suspendert fra arbeidet. Dette innebærer at alle forpliktelser arbeidsgiver har overfor arbeidstakeren opphører i den perioden streiken pågår. Det er viktig at de som tas ut i streik er oppmerksomme på at arbeidsgiver iverksetter stopp i utbetaling av lønn, ferie innvilges ikke etc.
Den arbeidstakeren som er tatt ut i streik står til disposisjon for SAN den tid streiken varer. Den enkelte har ikke anledning til selv å velge å gå tilbake på jobb så lenge streiken varer. Den enkelte arbeidstaker som er i streik kan ikke individuelt si opp sin stilling så lenge streiken varer. Det enkelte medlem gis ikke anledning til å bli fritatt fra streiken ved å si opp sitt medlemskap i organisasjonen.


3.4 Hva skal de som ikke streiker gjøre


Streiken gjelder kun de arbeidstakere plassoppsigelsen omfatter. Andre arbeidstakere har rett og plikt til å fortsette sitt vanlige arbeid inntil eventuelle permitteringer finner sted. Eventuell permittering må hjemles i hovedavtalens § 18 mellom SAN og Spekter. Hovedregelen er at streiken verken innskrenker eller utvider arbeidsplikten til arbeidstakere som ikke omfattes av streiken.


Underordnede arbeidstakere skal først og fremst utføre sitt vanlige arbeide. De kan ikke pålegges å utføre arbeidet til de som er i streik. Dersom dette skjer vil det bli å oppfatte som streikebryteri.
Omplassering av arbeidstakere som ikke er i streik for å fylle plassen til den som er i streik må oppfattes som streikebryteri og kan ikke aksepteres. Det gjelder også omlegging i turnus/ arbeidsplaner og bruk av forskjøvet arbeidstid. I slike tilfeller må arbeidsgiver i stedet søke om dispensasjon fra streiken for enkeltpersoner.

 

3.5 Hva kan arbeidsgiver utføre av arbeid


Den streikendes overordnede er under en streik forpliktet til å utføre sitt ordinære arbeid på vanlig måte. Ansatte i virksomhetens toppledelse, adm. direktør o.l. blir betraktet som representanter for arbeidsgiver og som de streikendes motpart i konflikten.
I egenskap av arbeidsgiverrepresentant må ansatte i slike ledende stillinger kunne utføre arbeid som de streikende normalt utfører for å avverge skade på liv, helse og materiell, uten at det blir snakk om streikebryteri.
Dersom mellomledere tas ut i streik, forskyves ansvars- og kontrollfunksjonen oppover.


3.6 Forholdet til andre organisasjoner


For en organisasjon som er i streik er det viktig å nå ut med informasjon til 3. person. Dette kan skje gjennom kontakt med pressen, i form av løpesedler eller gjennom direkte kontakt.
Et viktig mål for de streikende er å oppnå sympati og skape allianser. Det er derfor også riktig og nødvendig, når streiken er en realitet, at andre arbeidstakerorganisasjoner blir informert. Slik kan en minske risikoen for at misforståelser, feiltolkninger og uoverensstemmelser oppstår. Andre arbeidstakerorganisasjoner er viktige som informanter og holdningsskapere. Dette gjelder særlig organisasjonene som har medlemmer som på en eller annen måte blir direkte berørt av streiken.


3.7 Forholdet til uorganiserte


Uorganiserte arbeidstakere, i likhet med organiserte som ikke er tatt ut i streik, skal under streiken utføre sitt vanlige arbeid. Uorganiserte kan i enkelte tilfeller bli brukt av arbeidsgiver som streikebrytere. Det er derfor viktig at streikevaktene og de streikende påser at uorganiserte ikke utfører arbeid som de streikende normalt ville ha utført.

 

3.8 Kontakt med arbeidsgiver


Under streiken opphører all normal kontakt med arbeidsgiver, unntatt det som omfatter dispensasjonssøknader.

Fram til streiken er et faktum ivaretar tillitsvalgtsapparatet samarbeidet med arbeidsgiver.
All kommunikasjon mellom de streikende og arbeidsgiver skal under streiken skje gjennom streikekomitéen. Det kan være hensiktsmessig med daglige møter med administrasjonen ved den streikerammede virksomhet/arbeidssted.
Dersom det dukker opp spørsmål om dispensasjoner, omlegging av arbeidstid etc. fra andre enn virksomhetens toppledelse (utpekt arbeidsgiverrepresentant), må disse henvises til virksomhetens ledelse.

 

3.9 Unntak fra streik


Hovedavtalen § 10 forplikter de lokale partene til å forhandle om å unnta personer eller grupper fra streiken. Det forutsetter at partene er enige om hvilke personer det er nødvendig å unnta fra streiken. Ved uenighet, kan spørsmålet bringes inn til SAN og Spekter. Unntak fra streik innebærer at disse personene ikke settes opp på listen over arbeidstakere det meldes plassfratredelse for.


3.10 Dispensasjonssøknader


Det er arbeidsgiver som må søke om dispensasjon fra streiken for enkelte arbeidstakere.
Begrunnelsen må omfatte situasjoner hvor det er fare for liv eller helse. Dispensasjonssøknader behandles av SAN og mottas kun via Spekter. Dispensasjon fra en streik kan gis for bestemte arbeidstakere som er blant dem det meldes plassfratredelse for.
SAN vil i utgangspunktet være restriktiv i forhold til å innvilge dispensasjonssøknader, da effekten av streiken ellers kan bli svekket. På den andre side er SAN forpliktet til å sikre at en streik ikke medfører fare for liv og helse.
Det stilles krav om at dispensasjonssøknader skal være skriftlige og inneholde en begrunnelse for behovet for dispensasjon. Søknaden skal ikke være generell, men gjelde den enkelte ansatte som det er varslet plassfratredelse for eller som allerede er i streik.


3.11 Permittering


Arbeidsgiver kan permittere arbeidstakere som pga. streiken ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte. Det vises til hovedavtalen mellom Spekter og SAN kap. V. I slike tilfeller gjelder spesielle varslingsregler (betinget varsel, jf hovedavtalen § 22). Vilkårene for permittering må allikevel vurderes i forhold til hovedavtalen § 18.

 

3.12 Ferieavvikling


Ferie innvilges ikke i den perioden streiken varer. Ferie som på forhånd er satt opp på ferieplanen kan avvikles som planlagt. Arbeidstakere som er satt opp på ferielister i tiden under en streik, må melde fra slik at de i denne perioden ikke omfattes av streiken.


3.13 Lønn, pensjon og forsikring


Lønn til de streikende stoppes under streik. Opptjent lønn inntil plassfratredelse skal utbetales.
Det skal i prinsippet ikke gis forskudd på lønn.
Den streikende kan bli meldt ut av pensjonsordningen og eventuelle forsikringsordninger tilknyttet arbeidsforholdet fra plassfratredelsesdato. Den streikende utbetales ikke sykelønn, svangerskapslønn eller andre godtgjørelser som følge av lokal eller sentral avtale.
Arbeidstaker som er sykemeldt før streik er igangsatt, har krav på sykepenger fra trygdekontoret under streiken. Arbeidstaker som blir syk mens vedkommende er i streik, har ikke rett til sykepenger. Dette tas eventuelt opp med streikekomitéen. Medlemmer som er sykemeldte eller i permisjon skal ikke tas ut i streik.
Medlemmer som er i streik får streikebidrag fra sin organisasjon. Slike bidrag er skattefrie.


3.14 Permisjoner


Permisjoner med eller uten lønn som på forhånd er skriftlig avtalt med arbeidsgiver gjennomføres som planlagt. For øvrig omfattes vedkommende av streiken.


3.15 Tjenestereiser


Medlemmer som er på tjenestereise omfattes av streiken dersom de ikke spesielt unntas. Det innebærer at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å betale opphold eller hjemreise dersom streiken starter mens en ansatt er på tjenestereise. SAN vil ha melding om alle tjenestereiser som er planlagt under en forventet streik for eventuelt å vurdere og unnta vedkommende fra streiken.


3.16 Informasjon


Under streiken vil behovet for informasjon ha en annen karakter enn før.
Informasjon eksternt blir særlig aktuelt og vil i stor grad omhandle grunnlaget for streiken og vil ha som mål å skape sympati hos 3. part. Kontakten med media blir viktig. Utdeling av løpesedler og kommunikasjon med publikum vil i denne fasen kunne brukes for å kunne spre budskap.
Korte pressemeldinger er en god og mye brukt metode for å spre informasjon til eksterne mottakere. Under en streik vil SAN sende ut pressemeldinger som formidler siste nytt. Den samme informasjon kan gå til lokale medier, og bør formidles videre internt i organisasjonen.

Informasjon til de streikende
Lokal streikekomité er ansvarlig for å informere de streikende. Informasjon bør helst gis på daglige streikemøter og ved at streikekomitéen er jevnlig ute blant streikevaktene.

 


4. Etter streiken


4.1 Avslutning


Melding om avslutning av streiken gis fra SAN sentralt på bakgrunn av vedtak fattet av Rådet.
Meldingen gis til sentral arbeidsgivermotpart, Spekter og streikekomiteene. De streikende må
være forberedt på å gå raskt tilbake til jobb ved avslutning av en streik, normalt neste morgen.
Kunnskap om at streiken er avblåst får de streikende lettest via ordinære nyhetsmeldinger.
SAN bestemmer når melding til motparten skal sendes.


4.2 Streikebidrag


Medlemmer i streik får stopp i utbetaling av lønn så lenge streiken varer. Trekk i lønn i
forbindelse med streik skjer etterskuddsvis.
Streikebidrag er ment å være et økonomisk tilskudd til medlemmer som er tatt ut i streik.
Streikebidraget vil ikke nødvendigvis dekke fullt tap av arbeidsinntekt, men vil måtte stå i et
rimelig forhold til inntektstap. Streikebidragets størrelse følger den enkelte organisasjons vedtak
på området.
Rutiner for utbetaling av streikebidraget vil normalt bli klargjort i god tid før streik iverksettes.
Streikebidrag betales ikke for streikedager som etter arbeidsplanen er fridager.
De som har arbeidet under streiken på grunnlag av dispensasjoner skal ikke trekkes i lønn for
disse dagene. Streikebidrag skal derfor ikke utbetales for slike dager.


4.3 Oppsummering og rapportering


Det bør under streiken fortløpende skrives rapporter slik at man til enhver tid har oversikt over
situasjonen på streikestedet. Disse rapportene vil danne grunnlaget for en senere oppsummering.
Lag en samlet oppsummering etter streiken. Den bør inneholde følgende:
Forberedelsesfasen

  • Hva ble gjort av forberedelser og hvorfor.
  • Ta med heldige løsninger som kan brukes senere.
  • Utfordringer som gjorde at en måtte finne andre løsninger.
  • Tanker om hvordan det kan gjøres neste gang.

Videre bør det lages en oppsummering av utviklingen av konflikten, konsekvenser av streiken i
forhold til driften ved virksomheten og i forhold til 3. part. Hvilke henvendelser kom fra media
og hvilke beslutninger ble fattet på streikemøtene.


4.4 Evaluering


Evalueringen må ta utgangspunkt i de planene og målene SAN hadde for aksjonen og inneholde en vurdering av resultatet opp mot dette.